lørdag 18. september 2010

Åndelig tull?

Sitter og ser på kanal 5 hvor et menneske påstår hun er vampyr og et anerkjent medium svarer at hun tydelig ser at "vampyren" kommer fra den 17. dimensjon. Hørte tidligere fra samme gruppe at man skulle legge ting ut i måneskinn en natt, eller var det 2, for å rense det.

Har ved andre anledninger hørt utenomjordisk språk i kanaliseringer som ikke gir noen mening, hilst på mennesker som presenterer seg som reptiler og mennesker som lager kruseduller på papir og forteller at det er kanalisert automat"skrift".

Så har vi alle reglene som å ta av seg alt av metall når man kanaliserer eller healer, og rense rommet for å beskytte seg mot dårlige energier og onde ånder.

I tillegg har jeg hørt mange gode råd om hvordan man skal bli renere og mer klar for en åndelig opplevelse - noe som ofte er meget tidskrevende.

Med fare for at mitt smilende og alltid diplomatiske image går helt til grunne her, må jeg si at alt dette begynner å bli vanskelig å forstå.

Er det meningen at den åndelige verden skal være så vanskelig å forstå at ingen egentlig forstår den?

Er det meningen at vi som mennesker med en jordisk/fysisk opplevelse skal bruke en masse tid til å komme ut av den fysiske opplevelsen og inn i den åndelige opplevelsen?
Men hva er da vitsen med en jordisk opplevelse?

Hva er ideen med å sette vampyrer fra andre dimensjoner og reptiler fra andre planeter på jorden? De vil garantert ikke føle seg hjemme her. Eller er de kommet for å hjelpe oss?? Men hvordan kan de hjelpe en rase de ikke forstår?
Eller er det meningen at vi skal hjelpe dem?

Hva er egentlig galt i å være et menneske og menneskelig?

Jeg jobber hver dag med åndelige ting og har aldri følt at de på andre siden ikke liker meg - selv om jeg gjør absolutt alt galt! Ikke mediterer jeg 3 ganger daglig, eller går med steiner som skal rense min energi, jeg tenker av og til en stygg tanke og ler av grovitser. Jeg sier også f*** når jeg mister noe i gulvet.

Hva gjør det meg til?
Menneske antar jeg - og så lenge de på andre siden ikke klager på den jeg er så føler jeg meg egentlig fornøyd med å være menneske og menneskelig :)

4 kommentarer:

  1. Du er et flott menneske :) Jeg tenker at når det gjelder "regler" for det et åndelig bevisst liv så må vi selv finne ut hva som passer oss. Når det gjelder ritualer, tror jeg at det kan være en fin ting til en viss grad, så lenge vi er bevisste på at det ikke er en nødvendighet... For eksempel som å ta en halv time om morgenen, tenne et lys, meditere eller takke for det vi har i livet vårt, eller snakke med hjelperne våre eller hva som helst... Det som blir feil er når vi tror vi MÅ.. Som for eksempel når folk blir avhengige av et bestemt smykke når de gir healing... Da putter de kraften eller åndeligheten utenfor seg selv... :) Tror du ikke?

    SvarSlett
  2. Vil gi deg helt rett :) I utgangspunktet syns jeg at mennesker skal gjøre akkurat slik de selv føler er best for dem selv. Jeg ønsket kun i dette innlegget å belyse mine personlige tanker ang ritualer og regler når vi kontakter den åndelige verden :)

    SvarSlett
  3. Har vært innom og tittet eter nytt :)

    SvarSlett
  4. Hei på deg kjære Rie, og så flott at jeg fant bloggen din. Kjempe flott blogg syns jeg :0))

    Jo du skriver veLdig klokt her må jeg si.... Jeg tror nok at det er mangt som befinner seg her på jorden sammen med oss, som vi ikke alle skal forstå så veldig mye av akkurat i dette livet, men kanskje bare ha noen tanker om det, og kanskje til og med bare si at ..nei dette er tull...
    jeg for min del er veldig åndelig også, og jeg tror faktisk ''litt'' på dette ang.demoner uten at jeg skal gå så mye inn på det...Har noen opplevelser...

    Ang.,jordiskeopplevelsen...For min egen del så mener jeg og tror at den jordiskeopplevelsen er jo veldig viktig fordi det er her jeg lærer, og jeg har selv valgt nøye ut denne veien jeg nå går før jeg valgte å bli født igjen til jorden.. og på denne måten vil kunne forflytte meg til et høgere nivå i neste liv om jeg er rede...Jeg har også kontakt med den åndelige verden, selv om jeg ikke er så flink som deg..jeg er mang en gang litt skremt også..men det husker du vel fra noen år tilbake ;)

    Veldig interessant dette her, og helt siden jeg var liten har jeg opplev mange rare ting som jeg fortsatt ikke helt vet å kan sette dei rette ordene på...

    Vil bare si Tusen Takk for at du skriver denne bloggen, og jeg kommer nok til å vær en av dine ivrige lesere i fremtiden :0)) du er et flott menneske som deler av deg selv...

    Ha en fin fin kveld og god klem fra
    Ann-Christin.

    SvarSlett